I dag jobber jeg med en ganske vemodig prosess, å demontere min gamle stisykkel. Jeg var dessverre så uheldig å kjørte inn i et parkeringshus med min og min samboers sykkel på taket. Da sykkelen min er av karbon, og det var innfestningen til gaffelen som fikk store deler av kraften fra sammenstøtet, tør jeg ikke bruke rammen lenger. Men det er fortsatt my verdi igjen på sykkelen. Mange av delene var tilnærmet nye og andre er det mye bruk igjen på, rammen skal foreviges på veggen som et minne. Så nå er det bare å demontere og gjøre klart til videre bruk, enten til meg selv, eller salg.
Sykkelen har vært med meg i tykt og tynt fra våren 2016 til sen høst 2022. Det har blitt brukt utallige timer både på reparasjon og vedlikehold, men ikke minst med gleden av å sykle sykkelen. Sykkelen har i tiden fått nye felger, nytt styre, nye pedaler, ny setepinen, oppgradert girsystem og så videre. Den har vært med meg på ferier, hytteturer og annen moro rundt om i Norge. Så nå sitter jeg igjen med mange følelser og gode minner, når jeg nå går i gang med å plukke den fra hverandre.
Bremsen bak sviktet, og jeg bestilte ny som ble umiddelbart påmontert. Allerede første turen i drammen, gikk jeg over styret og brakk bremsehendelen. Denne ble reparert med en trepinne og sportsteip, som fungerte helt nydelig. Helgen etter reiste vi til samme sted å syklet, den «reparerte» bremsen fungerte som den skulle. På veien hjem, skulle vi «bare» innom å kjøpe litt mat, dette var uplanlagt. Det var siste turen jeg hadde på sykkelen…
Jeg må bare håpe at sykkelens erstatter får muligheten til å følge like godt opp 🙂
