Et lite personelig eksperiment

0

I dag er det tiden for den ukentlige joggeturen der jeg som regel jogger rundt Østensjø vannet. Rundturen kan da kan by på 6km, 8km og 10 km, alt etter hvilken rute jeg velger. Nå har jeg ikke jogget langdistanse på lang tid og som man kan lese i tidligere blogg, jogget jeg min første og eneste 10 km i romjulen.

Jeg er egentlig både nedstemt, følger meg full i magen og trøtt i kroppen. Når jeg begynner å jogge, kjenner jeg at det kreves ekstra av meg, for i det hele tatt ha motivasjonen. Raskt konkluderte jeg med at «i dag blir det kun korteste vei rundt vannet, det vil si 6 km«. Men under oppvarmingen begynte jeg å tenke en del rundt min lærdom om psykologien i mennesket, samt innholdet i boken «Hvil deg sterk». Jeg bestemte meg for å teste ut hva tankene i seg selv kan gjøre med joggeturen og mitt utbytte av den.

Trene uten lyd på øret

Allerede før jeg begynte turen, hadde jeg, litt ubevist, forberedt meg på at treningen skal få fokus. For det viser seg at du får bedre treningsutbytte, av å ikke ha distraksjon på øret. Det vil si at hodet har bare en viss simultan kapasitet, som gjør at musikk på øret kan senke kvaliteten på din trening. Dette handler om å være tilstede i eget liv, og gjelder på mange av livets arenaer. For å kunne være tilstede, må man unngå unødvendige distraksjoner. Dette kan enn se på som en del av mindfulnes, som har dokumentert effekt på alt fra vektnedgang, hjertesykdom og søvnforstyrrelser til angst, depresjon og smerte. Det blir også forbundet med gode resultater ved forbedring av idrettsprestasjoner.

For meg så skulle det vise seg at dette kom godt med under flere deler av turen, både som motivasjon og «smertelindring».

Smil

Ved at du retter deg litt opp, fester blikket, går litt rettere, puster litt dypere og ikke minst smiler, vil du lure hjernen til å tro at det står ganske bra til, til tross for at det er det motsatt.

Myklebust, 2024

Under oppvarmingen, tenkte jeg på kunnskapen om smilet. Når du smiler, lurer du kroppen til å tro at du har det bedre enn du har det. Dette fenomenet er støttet i forskningen. Å smile gjør deg gladere, lykkeligere og du presterer bedre. Smilet i seg selv aktiverer en rekke muskler som hjernen assosierer med positivitet og reagerer med å skille ut dopamin og serotonin. Dette kan også medføre reduksjon av stresshormoner som adrenalin og kortisol samt senke blodtrykket ditt. Resultat, du føler deg bedre. Smilet trenger ikke være ekte, bare det holdes i mer enn 10 sekunder.

I gjennom hele joggeturen smilte jeg bevist. For å gjøre det litt lettere for meg selv, fant jeg ting jeg kunne legge smilet på, som en blomst, en hund eller noe annet jeg kunne smile til. Dette fungerte usedvanlig bra.

Tenke positive tanker

Jeg så fort at smilet hjalp, men som jeg beskrev, var det lettere ved å legge tankene på noe jeg kunne smile om.

Når jeg kom til det som vi kaller blodbakken, kommer melkesyren, hjertet holder på å hoppe ut og pusten går som et lokomotiv… Da var det bare å ta frem smilet og rette tankene mot alt som jeg kunne finne rundt meg som var positivt. Dette bidro til at jeg aldri stoppet opp i bakken, farten måtte selvfølgelig roes betydelig, men jeg stoppet ikke. På toppen hadde jeg ny giv og kunne fortsette løpeturen.

Naturen

Vårt hode er designet for å operere som for 10.000 år siden. Da var det langt mindre inntrykk å forholde seg til, både lydmessig og visuelt. Det å gå i naturen og se og høre på det som er naturlig for oss, fører oss tilbake til opprinnelsen.

Trening i seg selv

Trening i seg selv er både positivt for kroppen og vi har en stor tendens til at livet blir litt lysere under og etter trening. Et stort antall studier viser at selv korte treningsøkter reduserer depressive tanker. Det er de velgjørende stoffene serotonin, dopamin og endorfiner som bidrar til å gjøre deg lettere til sins.

Kreativitet og løsnings orientert

Når du gå veksler hjernen mellom fokus og løse tanker, sansane slår seg av og på i takt med omgivelsene, vi kan bli stimulert av intrykk fra omogivelsene som setter oss på sporet av en løsning, og den automatiserte handlingen av å sette det ene beinet forra det andre gir en meditativ ro.

Myklebust, 2024

Som en bonus, så gjøre trening deg mer løsnings orientert og øker kreativiteten. Aktivering av musklaturen aktiverer også resten av kroppen, som igjen bidrar til at sansene våre blir aktive og søkende. Hodet trenger også pauser for å løse oppgaver, men pausene bør være av god kvalitet. Det å gå eller løpe gjør at hodet vil vandre fritt i store deler. Det gjør igjen til at underbevisstheten får jobbe med sitt, det er der løsningene og kreativiteten ligger. Det er derfor man ofte får en «åpenbaring» på løsninger når man enten går eller jogger.

Konklusjonen

Ved bruk av alle elementene jeg nå har skrevet om, endret hele turen seg noe veldig. Etter hvert var ikke smilet lengre noe jeg trengte bevist å jobbe med. Fuglene kvitret, blomster og trær spirer, grusen knitrer under benene, det spilles fotball på fotballbanen og ellers mye fint å smile for. Jeg var plutselig til stede! Jeg så og hørte naturen og jeg hadde tid til å følge meg selv under treningen. Når hold eller muskelsmerter kom frem, var det bare å rette tanker og smilet på noe annet. Resultatet ble til slutt at jeg fulførte 10 km og slo min forrige tid. Jeg var sliten når jeg kom tilbake, men allikevel så var jeg positiv og tok meg en liten gåtur for å roe kroppen ned.

Totalt så hadde jeg gjennomsnitts puls på 160bpm (slag pr minutt). Forbrukte 807 kal. Hadde 22:04 min (32%) i sone 4 som er 146-164bpm og 33:59 min (50%) i sone 5 som er over 165bpm. Kroppen ble uten tvil presset og hadde alle muligheter til å både protestere og gi opp. Spesielt med tanke på dagens utgangspunkt.

Uten tvil, så har riktig bruk av tankene og disse teknikkene stor verdi i trening. Og jeg har fått stor tro på bare å smile til livet 🙂


Referanser

  • Myklebust, T. B. (2024). Hvil deg sterk—Legg hjernen på lading! Gyldendal.
  • Spjeldnæs, A. H. (2024). Grønne omgivelser er forbundet med bedre psykisk helse. Tidsskrift for Den norske legeforening. https://doi.org/10.4045/tidsskr.24.0040
  • Tur i skogen—IbsenSykehusene. (2023, september 25). https://ibsensykehusene.no/ernaering-tur-i-skogen/

Exit mobile version