Å bli utbrent er ingen spøk, det har store konsekvenser både psykisk og fysisk. Det rammer heller ikke bare deg, men de rundt deg som familie, venner og arbeidsplassen. Det er selvfølgelig store variasjoner på grad av utbrenthet og konsekvensene den enkelte opplever. Et stort problem med utbrenthet er at du sjeldent oppfatter selv at du er på vei til, og/eller har blitt utbrent. Å bli utbrent handler mye om å erkjenne problemet, det hjelper ikke å forstå at du er utbrent. Når du først er så uheldig at du enten er på god vei til å bli utbrent, eller har blitt det, er det viktig å få riktig hjelp så raskt som mulig. Men får vi det i Norge?
For å få svar på dette må vi se på hva utbrenthet er og hvordan det diagnostiseres i Norge. Problemet starter allerede her…! For i Norge finnes det ikke en diagnose på utbrenthet. Det vil si at leger må finne på en annen diagnose som for eksempel psykiske lidelser av forskjellige arter. Derfor finnes det heller ikke noe statistikk i Norge på utbrenthet, kun antakelser. EU fikk «Burnout syndrom» på diagnoselisten i 2019. Denne listen er bakgrunnen for diagnoselisten i Norge, den må bare konverteres til Norsk først. Med erfaring i sist gang den ble oversatt, kan vi regne med at det kommer til å ta over 10 år å oversette det nye rammeverket. Vi kan derfor anta at utbrenthet blir en diagnose i Norge en gang i 2030.
Det er kjempeflott at EU nå har fått diagnose på utbrenthet, men det er et problem! Diagnosen «Burnout syndrom» gjelder bare «jobb», for utbrenthet er kun erkjent at det er et arbeidsrelatert problem. Vi har ikke klart å se mennesket som en helhet, og stykker oss opp. Og det er hva jeg erfarer også i helsevesenet i Norge. Kunnskapen om utbrenthet er alt for lav og vi har ingen god behandlingsform av problemet, der vi stykker dette opp og du blir henvendt til arbeidsrelatert behandling.
Det å være utbrent kan ha utallige årsaker, og gjerne sammensatt av flere årsaker uavhengig av jobb, skole eller privat. Det kan også være et symptom på utfordringer langt tilbake i tid. Det blir feil å behandler et menneske utelukkende på bakgrunn av EN faktor, som i regelverket, «jobb». Hodet vårt er ikke inndelt i sfærer slik som vi kan gjøre i teorien. Hodet er sammenføyet av hele vårt liv med alle oppturer og nedturer, der både oppturer og nedturer kan føre oss til utbrenthet, bare de er intense nok og varer over lang nok periode. Så har du et helt liv bak deg der du har løpt hele tiden, vil det være utmattende for hodet og du vil til slutt bli utbrent.
Psykiatrien i Norge og også inndelt i psykiske lidelser der depresjon er: moderat og store problemer. Om du ikke har moderate eller store depresjons-problemer, får du ikke psykiatrisk hjelp, men blir henvist til arbeidsrelatert hjelp. Store spørsmålet da er om du MÅ ha moderate eller store depresjons eller angst problemer for å være utbrent!? Svaret her er utelukkende nei. Det er ikke dermed sagt at du ikke trenger psykiatrisk hjelp for å komme det skikkelig på bena. Hodet har så mye å kverne på og hukommelsen går i dass, du trenger definitivt hjelp med å få sortert din egen verden. Men det er absolutt ikke sikkert det største problemet er jobb!
I fare på å gå til angrep på fagtunge helsearbeidere, så er måten vi behandler utbrenthet på i helse Norge mange ganger HELT feil! Og kostnadene på sykemeldte med psykiske lidelser i hele verden går oppover i raketfart, også i Norge. Det er virkelig på tide vi bruker penger på problemet for å spare penger i det lange løp. Man blir ikke frisk over natten bare med litt hvile, rammene rundt den som har blitt utbrent må settes i system. I dag om du skal få hjelp innen tilstrekkelig tid og mer riktig hjelp, må dette gjøres med private midler eller forsikring. Da er vi på feil spor!
